Når folk snakker om tidsklemma, regner vi alle med at de snakker om den vanskelige balansen mellom barn, jobb,hus og trening. Men man kan også snakke om tidsklemma innen triathlon, nemlig tiden man bruker i konkurranse som ikke innebærer å komme seg raskest mulig fremover.

La meg forklare: i lengre konkurranser må man også få tid til å spise, drikke og lette på trykket. Drikkingen er null problem, på sykkel har man flaske på styre som man på en mer eller mindre elegant måte drikker av mens man tråkker som en gal og på løp kaster man en liten kopp mot munnen og satser på at en dråpe treffer riktig sted.

Spisingen kan også gjøres relativt enkelt uten å miste fart, selv om føler seg som en drøvtyggende ku da det ikke alltid er like lett å svelge høykonsenterte carbs.Men når det gjelder å lette på trykket så... 

Altså, det er her poenget mitt kommer frem og hvis du er hårsår, født i et møblert hjem eller innehar den minste sans at fornuft bør du være relativt åpensindig for å lese videre og jeg blir ikke overrasket over at du snur deg og går motsatt vei neste gang du treffer meg. 

Det har seg nemlig slik at jeg svelger rimelig store mengder vann i open water svømming og når man er i vannet i nesten halvannen time må man tisse, gjerne flere ganger. Det at jeg tisser i våtdrakten er ikke problemet her, det er jo bare 10 s med lykke når drakten blir fullt av varme, men problemet er at jeg ikke klarer å tisse i fart, tro meg jeg har prøvd. Jeg må faktisk stoppe å svømme, ta en liten "kunstpause" for så å svømme videre. Det går relativt greit, men det irriterer meg at jeg må bruke tid på dette.

I IM Kalmar droppet jeg disse "kunstpausene" og da jeg kom inn til land var blæra mi på størrelse med en varmluftsballong og jeg måtte så tisse at jeg er sikker på at øynene var gulere enn håret mitt (som jeg desperat prøver å bleke lyst) Jeg kunne jo ikke vente litt i vannet når det stod folk for å ta meg i mot, så jeg slapp opp slusene i det jeg satte beina på land, ingen merket det, tror jeg. Men "vannet gikk" i det jeg vrengte av meg drakta og løp inn i skiftesonen, bare saltvann allikevel tenkte jeg, null problem. Jeg stappet drakta i posen, løp mot sykkelen og satte avgårde.

Seks timer på sykkelen med inntak av minst fem store flasker av div drikke gjør at utfordringene fortsetter. Etter ca 2,5 time måtte jeg tisse igjen.. Åhhhhrrr, fuck!!! Jeg stoppet på neste matstasjon hvor det var satt opp toaletter og hva skjer, jo jeg må stå i kø!! Det var ingen steder  å gjemme seg så jeg måtte fint stå der bak tre trippende jenter og vente. Unødvendig tenkte jeg da jeg endelig kom meg på sykkelen igjen, ca 1 time før sykkelturen ble avsluttet kjente jeg igjen den store trangen til å late vannet, med det store tidsforbruket av forrige gangs kvitte-seg-med-drikke-stopp bestemte jeg meg for å gjøre slik man hører proffene gjør. Jeg kikket bak og meg det var ganske langt ned til neste syklist.

Jeg lettet på kroppen og gjorde det jeg måtte, farten ble ganske lav for jeg klarte ikke å tråkke, det ble litt som under svømmingen, klarer liksom ikke å jobbe samtidig. Jeg fikk det sånn helvveis til, men følte meg ikke direkte lekker og spylte med litt væske etterpå, æsj, faen, det var ikke vann, men sportsdrikk på flaska.. crap!!

Jeg kom meg etterhvert inn i T2 og fortsatt på løpingen, der foregikk pausene på egnet sted, det er viktig å få med. Men jeg fikk en lærepenge av dette, og den kom dagen derpå. 

Det var nemlig veldig varmt denne dagen og 2 poser merket 188 hang i solsteiken med div utsyr og klær innsauset i det jeg trodde var luktfritt saltvann og sportsdrikk, vann og cola. Jeg tok feil, inderlig feil.

Sjelden og aldri har jeg følt meg så teit der jeg stod dagen derpå i dusjen på hotellet og vasket våtdrakt,briller, badehette, sko og annet som lå i posene, dusjen ble på sekunder omgjort til et lokalt gassanlegg og det svei i øynene verre enn når man kutter løk. Mannen min forlot rommet og ventet utenfor og vil aldri se på sin kone på samme måte igjen, kona har tatt konsekvensen av tidsklemma og jeg vil ta meg bedre tid neste gang.

Tror jeg.