Total Immersion eller TI som det ofte omtales, er utviklet av amerikaneren Terry Laughlin. Primærhensikten med TI-metodikken er å lære folk å svømme effektivt med bruk av så lite energi som mulig. Dette oppnås blant annet med en god balanse og streamlinet posisjon i vannet.

Jeg ble tipset om en Total Immersion Swim Camp i høst, og meldte meg på hos "Simcoachen" også kjent som  Anna-Karin Lundin. Siden da og frem til avreise Playitas  19 november i år har jeg søkt og funnet teoretisk kunnskap om denne metodikken. Hovedmålet siden jeg startet med triatlon har vært  å bli en flinkere og tryggere svømmer, men det har vært endel koder å knekke som har hindret både fart og utholdenhet.

Mange av oss som driver med triathlon på mosjonsbasis er mest ”redd” for svømmingen. Vi er for dårlige teknisk med den følge at vi aldri får opp farta og når vi først har fått farta opp så bruker vi enormt med energi på svømmeetappen som igjen fører til at vi totalt utslitt dukker opp av sjøen og vet at vi fremdeles har både sykling og løping igjen.

Ettersom jeg ikke er opplært noe særlig i tradisjonell svømmeteknikk heller, var det vanskelig å finne de store forskjellene i teorien mellom TI og den tradisjonelle svømmingen. Forskjellene ble imidlertid tydelige da det ble testet ut i praksis. Forskjellene ble merkbare fra dag en og gjennom 12 Total Immersion økter, fordelt på en uke under kyndig veiledning fra TI coach Anna-Karin Lundin og assisterende coach Bjarne Koning.

TI-gruppen bestod av 16 personer som reiste med utgangspunkt i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Flere av oss som var med var triatleter og vi hadde ulike målsettinger med deltakelsen på TI-campen. Vel fremme på Playitas var det å sjekke inn og ta retning på det olympiske bassenget. Første økt ble innledet med utsvømming etter lange flyturer, time trial på selvvalgt distanse mellom 100 og 300 meter. Og da valgte jeg 50. Og så skulle vi telle armtak på 50 meter svømming.

Videre ble alle deltakerne filmet forfra, ovenfra og med kamera i vannet. På denne måten ble både teknikk, og mangel på teknikk, grundig dokumentert, og etter hvert også kommentert. Vi kunne følge fremvisning av hverandres filmer og det var mye læring i å høre kommentarene til hver enkelt – både til de som har svømt etter TI-metodikken tidligere og til oss som var helt nye i dette gamet.

Det å få se seg selv på film, å se at når man selv tror man er ganske streamlinet, så svømmer man i oppoverbakke og med fremdrift deretter, det var en øyeåpner.

Total Immersion-metodikken for crawl kan deles inn i følgende hovedpunkter:

• Slippe hodet litt lenger ned i vannet slik at nakken er nøytral og avslappet.
• Fokusere mer på bruk av hånd/arm for å gjøre kroppen lengre, heller mindre på å pushe vannet bakover.
• Slappe av i føttene – bruke føttene lite. F.eks bruke en "2 beat kick" diagonalt med armtak.
• Svømme «stille», forårsake mindre plasking og bølger rundt seg selv når man svømmer.
• Telle armtak
• Se for deg armene som et anker, i stedet for padlere. Ikke pushe vannet, men heller dra seg selv med på hvert tak.

De første dagene ble det jobbet mye med å finne trygghet i vannet, ro i vannet og ikke minst balanse. Balansen ble utgangspunktet for å endre svømminga for meg. Hodet kom lenger ned i vannet, og beina steg opp. Albuene ble høyere og jeg fikk et grep på vannet som gjorde at det plutselig ble fremdrift i svømminga. Gjennom en times svømming morgen og kveld ble vi galant guidet gjennom 50 meter etter 50 meter med svømming, og en utvikling som jeg vel knapt trodde skulle være mulig på noen dager.

Det var nok mange rare bevegelser å se blant oss som var på TI camp: vi øvde på land, vi øvde litt ved bordet mens vi ventet på drikke til middagsmaten, på vei til og fra trening. De fleste plasser egentlig. En del publikum trakk vi nok uansett. Den tidligere topptriatleten Rasmus Henning var der nede med en gjeng triathleter. Med TI gjengen i bane 1 og 2 og Rasmus Hennings elever i bane 3 og 4 var det nok en del øyne som gikk i forskjellige retninger for å se på forskjellige stiler og svømmemetoder. Vi er vel alle ute etter den beste og minst energikrevende. Jeg må bare innrømme at jeg var veldig opptatt av beinspark. Brukte de mye eller lite beinspark? Isettet på armtaket, hvordan var det? Rolig og kontrollert, eller hørtes det ut som de fikk skikkelig vondt hver gang de smalt HELE armen i vannet i stedet for handa først, deretter underarm, albue osv? Jo endel granskende blikk ble sendt i alle mulige retninger.

Min største utfordring innenfor svømmingen, har vært bruk av beinspark. For å kompensere for dårlig fremdrift har jeg brukt føttene enormt mye, med den følge at jeg ikke har klart å svømme særlig langt. Å gå fra å sparke som en gal, over til "2 beat kick", det krevde sin kvinne. Men den kom på plass til slutt. Det samme gjorde de høye albuene og avslappede underarmene som gjorde at energibruken ble mindre.

Og nettopp reduksjon av energibruk er viktig for å klare å svømme både fort og langt slik vi triathleter gjerne vil. Dette oppnås i Total Immersion gjennom god balanse, vektforflytning ved hjelp av hoftebruk, la albuen lede armen frem og ikke hånden (Lead elbow recvery) samt finne en posisjon i vannet som gir minst mulig motstand. Desto mer motstand, desto tyngre å svømme – logisk ikke sant? Vi skal ikke kjempe mot vannet eller sjøen når vi svømmer. Vi ønsker oss minst mulig motstand.

Siste dag av TI-swim camp ble det ny filming og time trial. Undertegnede forbedret sin 50 meter svømming med 15 sek, og kortet ned antall armtak med 10 på samme distanse. Svømmingen var nå mer streamlinet – dvs jeg svømte ikke i oppoverbakke lenger, og føttene gikk ikke som noen visper. Så ja jeg har latt meg fascinere og isnpirere av Total immersion.

Da jeg hadde vært hjemme i 6 dager, tok jeg en liten test i bassenget i dag for å se om den opplevelsen jeg hadde på Playitas var reell. Og ja, nå føltes 25 meters-bassenget for kort, kortveggen kom for fort på til at jeg klarte vendingen og jeg klarte flere lengder før jeg tok pause nå enn jeg gjorde for bare 14 dager siden. Fremgangen er ekte og helt utrolig! Jeg ble en veldig happy liten triatlet!

Kan det være at Total Immersion er en svømmemetodikk for alle triathleter ettersom den er energisparende om den utføres korrekt? Eller er det slik at vi er i behov av å ha flere metoder/svømmestiler fordi en stil ikke passer alle?

Kjør debatt?